NAV-sjef etterlyser ressurser og politisk handlekraft:
– Vi blir utmagret
Statistikksjef i NAV, Ulf Andersen, sier NAV kunne gjort en jobb for å få ned sykefraværet, men at det handler både om de politiske signalene og om ressurssituasjonen. – Ressurssituasjonen blir utmagret år for år, sier Andersen i et foredrag om sykefravær og arbeidsmiljø.
NAVs statistikksjef lot hverken politikerne, legestanden eller «folk flest» gå fri under en konferanse i regi av HR Norge nylig. Der satte han søkelyset på en rekke utfordringer knyttet til sykefravær, uførhet og utenforskap i norsk arbeidsliv.
– Hvis en politiker sier: «Hva skal vi gjøre med alle de uføretrygdede» – for de er jo bekymret. Så sier jeg: «Du må jobbe med sykefraværet», men nei, da er det ikke noe gøy lenger. Det er litt sånn BØ! for dem, ironiserte lederen for NAVs statistikkavdeling.
– Vi kunne gjort veldig mye
Om sin egen etats muligheter til å bekjempe sykefravær og utenforskap fra arbeidslivet etterlyser Andersen både tilstrekkelig ressurser og klare politiske føringer:
– Vi (NAV, red.anm.) har en veldig viktig rolle i sykefraværsoppfølgingen ikke minst. Vi kunne gjort mye. Vi har forsket på det, men det handler både om de politiske signalene vi får om hva vi skal gjøre; hvor stramme i klypa vi skal være. Og om ressurssituasjonen vår. Den blir litt utmagret år for år – sakte. Men vi kunne gjort en jobb og fått ned sykefraværet, forsikret han – uten å gå i detalj om hvordan eller hvor mye.
Sykefraværet stabilt høyere etter covid
For å understreke alvoret i situasjonen, viste statistikksjefen innledningsvis til følgende dystre utvikling:
– Etter å ha ligget stabilt rundt 6 prosent i mange år, har sykefraværet stabilisert seg på et høyere nivå; rundt 7 prosent. Det er ingen tegn til at det skal komme ned. Det er bekymringsfullt, understreket Andersen.
Han sier det ikke er småtterier vi snakker om.
– I løpet av fjoråret gikk det tapt 32,5 millioner dagsverk etter sykemelding fra legene. Det tilsvarer 141 000 årsverk, som ble borte fordi vi var syke.
– Vi er verdens sykeste folkeslag
Statistikksjefen konstaterte, lett syrlig:
– Vi er verdens sykeste folkeslag. Man skulle jo ikke tro det når man ser utover befolkningen, men vi har altså det høyeste sykefraværet i hele verden. Det medfører at det finnes ingen land som har så mange på helserelaterte ytelser som oss. Det finnes heller ingen land som har så mange uføretrygdede som oss.
– Og det er litt pussig, da, påpekte Andersen – og viste til følgende paradoks:
– Vi er verdens rikeste land, har veldig høy levealder, god helse, går masse tur og har faktisk et helsevesen som er blitt ble kåret til verdens beste.
Tilpasser seg norske forhold
Andersen hadde også tatt for seg fraværstallene i vårt nærmeste naboland – og kunne slå fast følgende: I Norge var 4,5 prosent av de sysselsatte i 2022 borte fra jobben i ei hel uke på grunn av sykdom. I Sverige var andelen nesten nede på det halve: 2,8 prosent.
– Hvis du er svensk, flytter til Norge og begynner å jobbe her, så blir du sjuk. Er ikke det litt rart, sa han og tilføyde:
– Når du kommer til Norge, er det noe som skjer. Det er sykelønnsordningen. Du tilpasser deg vårt system, vår kultur, våre ordninger og holdninger.
Sykmelder seg selv
Tilpasningene til tross; Andersen ga helhjertet støtte til sykelønnsordningen og avviste alt snakk om å innføre karensdag. Samtidig påpekte han, henvendt til en engasjert forsamling tilhørere:
– Har dere merket i dagligtalen, hvordan folk sier: Jeg føler meg ikke helt frisk, jeg tror jeg går og sykmelder meg? Hvis noen er i tvil, så er det legens jobb å sykmelde. Men ikke bare det:
– Jeg snakker en del med svenske fastleger som har jobbet i Norge. Og de er helt fortvilet over dette. Det skjedde ikke da praktiserte i Sverige. Da kom ikke pasienten og sa: «Jeg trenger en sykmelding». Men det gjør vi i Norge. Her har vi et holdningsproblem. Og det burde vi snakke om.
Pussig praksis
Samtidig stilte NAVs statistikksjef et stort spørsmålstegn ved hvor «pussig» sykemeldingspraksisen til legene kan være. Bakgrunnen er at av alle de 1,4 millioner sykmeldinger legene skriver ut, slutter 60 prosent med at du kan begynne å jobbe på mandag.
– Etter å ha vært sykmeldt en stund; hadde det ikke vært bedre å begynne på en torsdag, fått en litt rolig start, hatt en helg og så begynne på den lange uka? Men det leger gjør, er å skrive sykmeldinger ut uka – og ut neste uke. De følger den gregorianske kalender til punkt og prikke.
Ifølge statistikksjefens eget regnestykke kan det knipes inn på sykefraværet ved å endre denne praksisen. Da må alle sykefravær som varer lenger enn syv dager «tvinges» til å slutte på en like tilfeldig dag som de begynte:
– Hold dere fast. Da hadde Norge spart nesten en million dagsverk, opplyste statistikksjef Ulf Andersen i NAV.